Jeg har fått ny bloggplattform, slutt på den gamle!

12 Jan fetaured 321

Jupp folkens, etter 3 år er det på tide med litt endringer. Jeg har derfor blitt med i bloggnettverket United Bloggers og byttet plattform fra WordPress.com til WordPress.org.

forside

Det betyr at dere fortsatt vil finne den samme gamle galskapen på Superpapsen.no med nytt design og en ny snasen forside. Men alle dere som følger meg via WordPress vil ikke få med de siste oppdateringene automatisk om dere ikke går inn og ber aktivt om det.

Dere som følger meg via epost, og jeg vet noen har gjort det i snart 3 år, skal jeg forsøke å overføre. Men for å sikre dere at dere blir med på moroa så ta turen til Superpapsen.no og sørg for å følge meg på den nye plattformen også om dere ønsker det.

Eller dere kan følge meg, Ellie og Thelma videre på Facebook og Instagram.

Om noen av dere tenker «Nah, det holder egentlig nå.» så er det lov. Alle har behov for en pause av og til. Vi pappaer kaller det «ferie», og i realiteten er det en eller to øl med gutta før vi er tilbake. Jeg håper du også føler det slik når du våkner i morgen tidlig.

Og tør jeg lokke med at John Tender dukker opp igjen snart? Denne gangen tester han Renovasjonsetaten og hvor langt de egentlig strekker seg for et bedre miljø i Oslo.

1907664_562908553829974_3322534710230212177_n

Hvem ligner hun egentlig på?

7 Jan SAMSUNG CSC

For ikke lenge siden hadde jeg en liten undersøkelse blant dere fantastiske lesere. Nemlig hvem av meg og mammaen Ellie har arvet sitt vidunderlige utseende?

_MG_5221

Resultatet er klart. Jeg er derimot ikke blitt noe klokere av den grunn (om noe som helst kunne gjort meg spesielt klok er ikke et diskusjonstema her). Det viser seg nemlig at dere er delt sånn omtrent akkurat på midten.

52% mener Ellie ligner mest på meg, mens 48% mener hun ligner mest på mammaen. Om vi trekker fra mine 20 stemmer så er vel resultatet omtrent likt.

432kj

Er Ellie den perfekte miksen?

Jeg måtte jo teste ut om dette faktisk stemte. Og hvor henvender en seg når en ønsker harde fakta på vanskelige spørsmål? Internett naturligvis! Mer presis gikk jeg på nettsiden Makemebabies.com.

Dette er slett ikke noen nettside hvor desperate menn og kvinner kan finne en mor eller far til fremtidige barn, men en nettside hvor du laster opp bilde av 2 personer og finner det eksakte resultatet på hvordan et eventuelt barn vil se ut som en lik blanding av disse to.

I følge seg selv benytter nettsiden avansert teknologi og er 100% eksakt. Så her kan en ikke ta feil.

Så en eksakt miks av meg og mammaen ville ifølge Makemebabies sett slik ut:

2015010601571054ac3e167a025

For å si det mildt, dette stemmer jo ikke det grann. Ellie har hverken blomster i håret eller ringer i ørene. For ikke å snakke om at hun knapt har hår på hodet i det hele tatt. Den rosa hettegenseren kjenner jeg heller ikke igjen.

10809698_1502451773365402_72575841_n

«Skal det der forestille meg? Hahahahaha!»

Med andre ord kjære lesere: Denne gangen har dere dessverre tatt feil.

Derimot har det kommet en helt annen teori på banen. Gode kollegaer av meg har ymtet frempå at med sin manglende hårvekst er ikke Ellie helt ulik 7. far i huset. Og like før jeg gikk ut i permisjon fikk jeg en MMS av en kollega som var i London. Hun hadde besøkt Harry Potter Land og skrev følgende: «Jeg møtte Ellie her!». Med meldingen fulgte dette bildet:

IMG_1689

Noen ville kanskje ha blitt fornærmet over en slik melding. Jeg er ikke helt som alle andre. I stede bestemte jeg meg for å teste ut også denne teorien.

Jeg våger å påstå at mine kollegaer tar feil, men det kan hende jeg ikke er helt objektiv i en sammenligning mellom min egen datter og en stakkarslig plaget fantasignom med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Så jeg lar dere derfor vurdere selv:

SAMSUNG CSC

Jeg vil påstå at både de velformede ørene og den smilende munnen setter en avslutning på alle sammenligninger mellom Ellie og fantasignomer.

Så hvem ligner Ellie egentlig på? Jeg får nok slå meg til ro med at hun først og fremst ligner på seg selv. Og det er nok også det beste.

Følg oss på Facebook og Instagram.

SAMSUNG CSC

100% seg selv!

Dagens outfit!

4 Jan SAMSUNG CSC

Dagens outfit ble plukket litt på måfå. Det er ikke like enkelt å finne frem noe smashing i mørket klokka halv 6 om morgenen når Ellie sier klart ifra at nå er det morgen.

Vi klarte i det minste å finne noe matchende!

SAMSUNG CSC

Jeg forstår at dere er spente på hvor disse moteriktige plaggene er fra. Bodyen til Ellie er trolig fra salg på H&M (korrigering fra mammaen, den er en julegave viser det seg), buksa arvegods fra fetterne av ukjent merke og skosokkene fikk Thelma i gave en gang i tiden om jeg ikke husker feil. Merket er for lengst slitt vekk.

Og hva med meg? Buksa er av merket «Label of graded goods». Det er hvertfall det som står på knappen foran. Den har et par års fartstid etter at jeg fikk den i bursdagsgave tror jeg. Genseren er mammaen sin som ved en feil har havnet på min hylle i klesskapet og var det jeg fikk med meg i mørket.

Jaja, kanskje ikke imponerende kunnskap på klesfronten hos meg, men så har jeg aldri omtalt meg selv som noen moteblogger.

Og Thelma? Hun har på seg det absolutt fineste hun kunne finne for dagen. Mammaens «utejakke» og «danseskjørt som snurrer». Bedre kombo får du ikke!

SAMSUNG CSC

Følg moteentusiasten på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Nattlige gleder for småbarnsfedre

3 Jan _MG_5172

Det er mange gleder vi småbarnsfedre skal få æren av å oppleve. Jeg vil gjerne få dele en av disse med dere.

Om du gikk inn på denne posten i håp om tips og råd for hvordan aktiviteten i sengehalmen kan nå nye høyder for småbarnsfedre vil du nok bli skuffet.

Men om du vasker hjemmet og disker opp med skikkelig middag kan det hende mirakler skjer på den fronten også.

IMG_1282

Det er utrolig hva en runde med vask hjemme kan medføre!

Jeg hadde derimot tenkt å ta for meg en helt annen nattlig glede vi småbarnsfedre kan kose oss med. En som løfter vårt selvbilde til stadig nye høyder.

Jeg tenker på de stundene da en hører et lite spakt barneskrik komme fra barnerommet. Som oftest akkurat i det en har funnet den dypeste og beste søvnen.

Det lille søte skriket vokser fort til et illsint hyl samtidig en skarp albue fra mammaen i den ene nyren forteller deg med all tydelighet at du trakk det korteste strået, i den høyst fiktive trekningen, om hvem som skal få gleden av å gå inn og få den lille til å sove igjen.

_MG_51722

Kom igjen da! Heia! Heia!

Du kommer deg opp og går mot rommet hvor skriket kommer fra. Du merker at stemningen der inne roer seg betraktelig nå som opphavet til skriket forstår at noen er på veg. Du kan tvert imot fornemme at den akutte krisesituasjonen har endret seg til gledesfylt forventning.

_MG_5284

«Nå kommer det noen! Jeg er så spent!»

Du stavrer deg frem i mørket, forsøker å unngå eventuelle duploklosser som du tidligere på kvelden tenkte at du like greit kunne rydde i morgen. En avgjørelse du kanskje angrer bittert på i det du tråkker ned på en tårnkloss. Du åpner døra til barnerommet og det blir helt stille i et lite sekund.

_MG_5299

«Hva? Er det deg? Jamen.. jamen…»

Det er helt til det vakre barnet ditt oppdager at det er pappa som står i døra. Da kan du nær banne på at skuffelsen står å lese i barnets øyne før hylekoret garantert starter igjen.

Det vakreste er de gangene de uttrykker den bunnløse skuffelsen av at pappa står der med å kaste seg ned i senga. Gjerne med hodet først inn i sengegjerdet for å understreke hvor forferdelig det er at akkurat du måtte komme inn.

_MG_5298

«JEG VILLE HA MAMMAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!»

Vi pappaer er uten tvil ikke førstevalget i en barns liv i starten. Jeg er av og til  usikker på om vi engang er andrevalget eller tredjevalget heller.

Men pappaer, her er det bare å bite det i seg og gjøre sitt beste. Å gå inn til mammaen og si «Det var visst ikke meg som ble ropt på» er ikke et alternativ om du noengang skulle ønske å gjøre det fysisk mulig å få barn igjen.

Og husk, innsatsen du legger i nå vil innen et år eller to være med å gjøre deg til den ubestridte helten i familien. Tro meg, det er mulig.

_MG_5269

«Yes! Det var pappa som kom!»

Flere innblikk i den gledesfylte papparollen?

Følg oss på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Da var årets julekort klart!

31 Dec SAMSUNG CSC

Mye å gjøre, mye å føre. Jada jeg vet det er en simpel unnskyldning. Men i år som i fjor fikk vi ikke sendt ut noen julekort. Men siden vi måtte etterlate oss en del gaver etter vår hastige avmarsj før jul, og siden jeg ikke hadde fått pyntet meg ordentlig på julaften i år, så tok vi en liten ekstra julaften i dag.

Da rakk vi også, på årets siste dag, å få tatt et lite julebilde. Så venner, kjente og kjære, familie og alle andre. Her er årets julekort fra oss:

SAMSUNG CSC

God jul alle sammen!!!

Det skal sies at det tok noen forsøk før vi klarte å få et noenlunde fungerende ett.

SAMSUNG CSC

Thelma og jeg var klare, det var verre med resten av gjengen.

SAMSUNG CSC

Thelma og mammaen forsøkte i det minste.

Så folkens, da gjenstår det egentlig bare å ønske alle sammen et skikkelig godt nyttår! Kos dere masse også håper jeg 2015 byr på nye gleder og utfordringer!

SAMSUNG CSC

Aldri så galt at det ikke er godt for noe…

30 Dec SAMSUNG CSC

Superpapsen har en samarbeidsavtale med Netflix om jevnlig omtale av tjenesten.

Ellie viser tydelige tegn på at hennes lille sykehusopphold ikke har satt varige mén. Hun både spiser som normalt, krabber med turbofart og er nysgjerrig på alt som er innen en armlengdes avstand. Om det så er glassbollen mammaen har valgt å sette akkurat slik at Ellie kan nå den om hun står på tå.

Alt dette er jo fantastisk, og jeg kunne ikke drømme om å ha det annerledes. Men jeg hadde et ørlite håp om at hun kanskje hadde glemt uvanen hun har med å våkne midt på natta.

Dengang ei. Klokken 03:00 i natt mente hun at det var på tide med litt alenetid med pappaen.

SAMSUNG CSC

«Nå pappa, nå skal vi kose oss!» Bildet er en rekonstruksjon, men jeg tror hun smilte slik. Det var litt vanskelig å få opp øyelokkene ordentlig.

Ok, egentlig ville hun nok ha foretrukket mammaen, men hun fikk ta til takke med meg.

Jeg og mammaen har litt ulikt syn på hvordan disse situasjonene skal takles. Hun mener det er best å bli værende i mørket på Ellie sitt rom og vugge henne i søvn der. Jeg syns det er like greit å dra henne ut i stua for å se om det er noe verdt å se på på TV.

Tro meg, jeg har testet mammaens metode. Uten pupp har jeg stått i mørket i opptil en time uten særlig vellykket resultat. Da kan jeg like greit få litt stimulans mens Ellie finner tilbake til drømmeland.

Og i natt hadde jeg griseflaks. Tror dere ikke Netflix har fått inn filmen «The Lego Movie»!

SAMSUNG CSC

Oh lykke! Om ting fortsetter som dette kan du våkne hver natt for min del Ellie.

For å si det slik. Ellie sovnet rimelig kjapt og jeg forsøkte faktisk å legge henne da. Men når hun våknet igjen i det kroppen traff senga, syns jeg det var like greit å sørge for at hun sovnet dypere inn før jeg prøvde neste gang. Så da ble det til at jeg så på filmen i en god time.

Om du tror du har noenlunde samme humor som meg kan jeg anbefale deg å gjøre det samme. Min største bekymring var etterhvert å le så høyt at Ellie, eller i verste fall mammaen, våknet. Om hun hadde sett meg sitte der midt på natta med en sovende Ellie på fanget…

Men hele filmen fikk jeg ikke sett ferdig. Så nå krysser jeg nesten fingrene for at Ellie trår til i natt igjen.

Følg Superpapsen på Facebook.
Følg @Superpapsen på Instagram.

Helt apropo så lovet jeg før jul å gi bort 6 måneder med gratis Netflix i julegave til en heldig vinner. Mange ville gjerne ha litt gratis underholdning, dessverre har jeg ikke superkrefter nok til å blidgjøre alle. Men en som kan smile litt ekstra denne julen er (trommehvirvel…):

Fru Jacobsen som la inn denne kommentaren.

Gratulerer! Jeg kontakter deg snarlig for å loppe deg for litt personalia. Og til alle dere andre, det kommer garantert nye sjanser senere.

Fortsatt god jul!

En annerledes jul

29 Dec img_1637

Årets jul var godt planlagt. Allerede i oktober hadde vi bestillt togbilletter til Bergen med avgang lille julaften for en rolig feiring med mormor og morfar og mammaens søstre.

Men det kom en liten strek i regningen. Ellie hadde hatt feber og hostet i noen dager. For sikkerhets skyld sendte mammaen meg til legevakten på mandagen før julaften for å se om det fantes noen mirakelkur som kunne bedre stemningen før jul.

Jeg hadde ikke forutsett at jeg få timer senere skulle befinne meg på infeksjonsavdelingen på Ullevål sykehus. Ellie lå med surstoffmaske, og jeg var mer eller mindre i et lite sjokk.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1600.jpg

«Nei pappa! Ikke bilde nå!»

Det viste seg at hun hadde en infeksjon i den ene lungen. Det igjen medførte at hun ikke fikk nok oksygen i kroppen. Da jeg spurte den ene sykepleieren hvordan det ville gått om mammaen ikke hadde sendt oss til legevakten var det korte svaret » Dårlig. Men nå er dere her.»

Jepp dere, 3 uker pappaperm var alt som skulle til.

En føler seg ikke særlig høy i hatten når en som forelder ser ungen sin på sykehuset koblet på maskiner jeg ikke helt aner hva gjør og med oksygenslange rett opp i nesa. Julaften var vel den minste bekymringen akkurat da.

For Thelma derimot ble det tidenes skuffelse da beskjeden kom at Ellie måtte bli over på sykehuset og det ikke ble noen togtur til Bergen.

Jeg forsøkte å redde stumpene av jula og la planer både for jul hos farmor og farfar, hjemme i leiligheten og riskrem med mandel på sykehuset.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1638.jpg

Alt var klart for feiring hjemme.

Det viste seg at det å handle inn til jul lille julaften kan være en utfordring, men jeg fant 6 porsjonspakker med risgrøt på en bortgjemt hylle og til og med krem så det skulle bli riskrem på oss.

_MG_5450

Når en handler litt i ørska lille julaften så kan det hende en ender opp med dette som julemiddag.

Da Ellie fortsatt måtte bli på sykehuset natt til julaften fikk jeg også laget og hengt opp noen julesokker slik at Thelma skulle få litt julestemning når hun våknet.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1637.jpg

Jo, Thelma ble skrekkslagen når hun våknet, gikk ut i stua, og fikk se disse. «Pappa, det er en sokk med munn på!» hylte hun av skrekk. Men jeg syns innsatsen fortjener bittelitt kred.

Julaften morgen var fortsatt alt usikkert. Ville Ellie bli frisk? Frisk nok til å komme hjem? Ville hun i så fall orke turen ut til farmor og farfar? Ville vi fortsatt kunne finne ribbe i butikken? Eller ville vi måtte satse på grandiosamiddag og intim feiring med oss fire?

Halv 11 julaften ringte mammaen med tidenes flotteste julegave! Ellie var frisk! Og legen ga grønt lys for at hun både kunne dra hjem og feire jul i Bergen om det fortsatt var mulig. Mammaen hadde alt funnet et fly til bergen. Det gikk om 2 1/2 time…

Tidenes dyreste flybilletter ble raskt bestillt. Farmor og farfar stilte opp med husrom for Julius, og tante stilte til og med som sjåfør for å hente han. Jeg rasket med meg en neve med klær for både meg, mammaen, Thelma og Ellie.

Jeg tenkte meg om og fant ut at det var smart å se hva jeg egentlig tok med og tok opp alle klærne igjen. Jeg begynte å telle, ringte mammaen som var på flytoget med Ellie, fikk beskjed at hun alt hadde gjort klar sine og barnas klær i en koffert. Jeg kastet alle klærne jeg hadde funnet frem opp i lufta, løp litt formålsløst rundt og fikk til slutt med en del av julegavene og noen klær til meg.

Så tok jeg en koffert i hver hånd, Thelma på skuldrene og vi fortet oss det vi maktet til flybussen. Som vi forsåvidt ikke rakk og endte opp med taxi. Men vi kom hvertfall frem i tide.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1625.jpg

Friske barn er verdens beste julegave!

Da vi kom frem viste det seg at jeg ikke hadde med dress til meg, ingen ekstra sokker og mammaens treningstøy hadde jeg pakket, men ikke BH-er som hun hadde bedt om. Jeg endte opp med å gå i samme rutete skjorta som jeg hadde på på julaften resten av dagene. En kan si jeg var stivpyntet hele jula. Kamera glemte jeg da heldigvis også å ta med.

Men hva gjorde vel det? Ellie var frisk og Thelma fikk julen hun hadde gledet seg til!

Når da morfar i tillegg hadde bestemt seg for å gjøre opp for nisseblunderen i fjor og vi fikk en ekte nisse på besøk ble det skikkelig jul!

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1636.jpg

«En ekte nisse? I Bergen!!!»

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1632.jpg

Og Julius? Han fikk utvilsomt den beste gaven han kunne ønske seg. En hel skog å løpe i!

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1630.jpg

«Denne julen var rock ‘n’ roll!!!»

Så har vi lært noe av dette? Jeg skal garantere at neste gang Ellie såvidt bikker 37 grader på febermålet og gir fra seg så mye som et knøttlite host er det rett til legen.

Jeg vil heller fremstå som hysterisk enn å se henne på sykehuset omgitt av ledninger og maskiner en gang til.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/e51/30866729/files/2014/12/img_1619.jpg