Arkiv | Barneoppdragelse RSS feed for this section

Den store frykten

22 aug

Da jeg var liten syns jeg at mamma og pappa av og til var en smule overbeskyttende på mine vegne. Blant annet ytret de ønske om at jeg skulle ha på meg hjelm når jeg stod på slalom, kjørte i 70 km/t ned Korketrekkeren eller stod på rulleskøyter. Heldigvis fikk faren til en venn av meg satt ned foten for det.

Han var kirurg og påpekte vel overfor mine bekymrede foreldre at det var lettere å leve med en hjerneskade enn en såret stolthet som slik hjelmbruk ville medføre. Jeg vil minne om at dette var tidlig 90-tallet.

54234jk

Alle på 90-tallet forstod at du blir ikke riped, rad and sexy av å ha på hjelm. Først på 2000-tallet ble dette strøket fra barnekonvensjonen som et klart overgrep.

I retrospekt ser jeg jo at min sikkerhet faktisk var en grunn til bekymring for mine foreldre. Jeg var jo litt av en råtass. Jeg klatret i de høyeste trærne (vel og merke oftest ikke lenger enn den tredje greina), jeg var ram på trehjulssykkelen (noe som faktisk medførte et lite uhell dere kan lese om her) og jeg var en råtass på rulleskøyter (i det minste den ene sesongen før vi innså at det var skateboard vi skulle hatt. Å velge rulleskøyter på 90-tallet var litt som å gå for Beta i stede for VHS).

Til tross for mine spillopper kan jeg samtidig si at mamma og pappa sin bekymring for min helse midt oppi dette var stort sett unødvendig. Joda, jeg har en stein i panna etter uhellet med trehjulssykkelen, men jeg har aldri brukket noen ben og de to hjernerystelsene jeg har opplevd kom som en følge av andres handlinger og ikke mine egne. Den ene gangen stod jeg faktisk helt stille, noe som viste seg å være vanskelig i lengden når en står på speilblank hard is og noen sklir ned bakken og slår beina under deg.

Forsåvidt har jeg også et arr på nesa etter et ublidt møte med bassengkanten i Tøyenbadet. Men det teller knapt siden svømming i basseng neppe kan anses som noen risikosport.

20140219-201231.jpg

En ekte stein i panna og et arr på nesa som bevis på min råskap!

Problemet mitt er at jeg nå ser at jeg er akkurat like bekymret som det mamma og pappa må ha vært. Det må være et eller annet som skjer med kroppen når en blir forelder som gjør at dette suget av frykt og uro i magen dukker opp når barna dine husker så hardt at de nesten går rundt:

20140822-071743-26263453.jpg

«Nei pappa, enda mere fart! Sånn at det kiler skikkelig!»

Eller balanserer langs kanten. På ustøe ben, litt sjanglende, med en meters fall ned på den ene siden, du får beskjed om ikke å holde i hånden og stille inni deg kalkulerer skadeomfanget om hun faktisk skulle falle ned.

20140822-071747-26267792.jpg

Thelma: «Se pappa!» Meg: «Gah!»

Eller hjertehoppet som oppstår når gullskatten din endelig tar sats og gyver løs med sparkesykkelen mens du litt blek står igjen, riktignok småstolt, med et «Vær forsiktig!» klart på tunga. Som om det vil hjelpe når sykkelen går i bakken med min datter på toppen:

20140822-071746-26266276.jpg

Thelma: «Pappa, jeg kan stå ned hele bakken. Uten å bruke hendene!» Meg: «Dobbeltgah!»

Samtidig som du krysser fingrene for at hun stopper før bilveien slik du har bedt om.

20140822-071744-26264912.jpg

«Slappa pappa! Jeg er født i byen. Tror du jeg er helt bak mål?»

Joda, fugleunger må lære seg og fly og alt det der, så jeg forsøker å legge minst mulig begrensninger på Thelmas utforsking av livet. Ikke minst jobber jeg hardt for å skjule min egen frykt der jeg smiler og påpeker at det er bra hun tør å utfordre seg selv og prøve nye ting. Bortsett fra når det kommer til å spise tyggis fra bakken. Der setter jeg grensa. Men det hender da også at det blir noen fall i bakken. Så langt ingen som gir varige mén heldigvis.

Her hadde det forsåvidt passet med en liten parodi av Disney sin sang «Let it go», men det har jeg gjort tidligere og bør vel neppe gjentas. Men det er tydelig at jeg har mer til felles med min egen mamma og pappa enn det jeg kanskje håpet på når jeg var liten. Derimot roper jeg i det minste ikke like høyt som mamma når jeg blir redd på andres vegne.

Men er det bare meg og min familie som har et eget bekymringsgen? Eller kjenner du også denne store frykten for at noe ille skal skje hver gang avkommet gjør noe som kan ligne på risiko?

Mer fra denne våghalskanten? Følg Superpapsen på Facebook!

Trassalderens mange ansikter

20 mai

Nesten alle som har oppegående barn mellom 3 og 6 år har vært innom den berømmelige trassalderen. Den glade tiden da den lille engelen din utvikler seg fra å være verdens skjønneste, til å bli bombe på to ben som kan eksplodere sterkere enn du noen gang hadde forestilt deg.

Det fins nok få ting som er mer utmattende enn denne tiden da barnet utvikler sin egen viljestyrke for alvor, tester grenser og av og til føler for å hyle litt over de mest absurde ting. Det fins også få ting som er mer underholdende enn å se andre foreldre slite med dette i all offentlighet.

Thelma er selvfølgelig et unntak. Hun har jo aldri vært noe annet enn en solstråle hele sitt liv. Hun ble jo tross alt født med Emils viljestyrke og Pippis temperamentskontroll.

d7446f5eaa8111e3a5fe0e1e817d541d_8

«Bli sint på deg pappa? Kunne ALDRI falle meg inn!» I mangel av raserianfall i hjemmet får dere dette smilebildet i stede.

Men om du selv leker med tanken på barn, eller allerede har fått barn og er spent på hvordan dette fenomenet kan utspille seg, gir jeg her eksempler på hvordan jeg har hørt rykter om at trassalderen kan utspille seg:

Den akutte
Barn i trassalderen har det med å ville gjøre ting. Og aller helst noe helt annet enn det som foregår akkurat nå. Om en spiser middag vil for eksempel barn i dette humøret leke hoppeland i sofaen, spise kake, eller se på Barne-tv. Det faktum at Barne-tv ikke begynner før om en time spiller absolutt ingen rolle. Det er bare du som er ond som ikke sørger for at NRK endrer sine sendeplaner med det samme! Eller svinger deg rundt og baker en kake.

For all del, ikke foreslå fremtidige aktiviteter for barn i denne modusen. De vil garantert syns det er en glimrende idé, så god at det må skje akkurat nå, med det resultatet at dine flotte planer fort blir dagens store mareritt.

Den absurde
Den absurde kan være en vrien nøtt og som oftest umulig å blidgjøre. Samme hvor hardt en prøver. Som for eksempel når en går på Tivoli og ser den store opplåsbare sklia som ikke er blåst opp enda. Den absurde vil garantert skli på sklia med det samme, på tross av at det er umulig. Resultatet er gjerne en utbasunering verre enn den Navarsete gjorde seg berømt for på direktesendt TV.

Jeg tviler ikke på at det fins desperate foreldre der ute som har forsøkt å bestikke tivoliarbeidere for å blåse opp slike sklier med det samme. Men jeg kan garantere at når sklia endelig er blåst opp er det noe helt annet som står på agendaen. Som å ri på den ene karusellen som fortsatt er pakket inne i traileren.

Den fornektende
Den fornektende har det med å si noe, for så kort tid etterpå benekte at ordene noen gang ble ytret. Dette gjerne bifalt av høylytt roping, fornærmende fraser og såret blikk. Som for eksempel når det er tid for å spise. Om du spør disse barna hva de vil ha til middag vil du når middagen er klar risikere å bli utpekt til satan selv om du disker opp nettopp det.

– Trodde du jeg ville ha kylling? Jeg liker jo ikke kylling! Du hater meg!

Jeg kan nær garantere at interessen for kyllingen kommer tilbake så snart du har forsøkt å grave frem noe annet.

– Tok du kyllingen? Jeg ville jo spise den sa jeg jo! Du hater meg!

Så ikke kast moroa. Den går ned til slutt, spesielt like etter at tennene er pusset for kvelden.

Den personsselektive
Når en snakker om tannpuss vil du utvilsomt en eller annen gang få beskjed om at du ikke er verdig nok til å svinge tannkosten. Samme om du er mamma eller pappa vil du få en hylende beskjed om at du ikke er god nok i jobben og at den andre parten snarest får innfinne seg og ta over.

Dette akkompangeres selvfølgelig av at tannbørsten sendes i en perfekt bue nedi do, vann må sprutes rundt og trolig vil halve tannkremen være smurt utover gulvet innen poenget anses som understreket godt nok. Merkelig nok skjer dette gjerne de gangene du er alene hjemme.

Den perfeksjonistiske
Se for deg at du fyller badekaret med varmt vann og vannvittig morsomt såpeskum. Om ungen din er i rett humør vil vannet være for varmt, såpeskummet er i veien og det er forøvrig alt for lite av både skum og vann. Rett på moroa og du vil gjennom et desperat blikk se skuffelsen bre seg i ditt barns øyne i det vannet blir for kaldt, det blir for mye av både det og skum og skummet er forøvrig i feil farge.

I det barnet ditt ser på deg med blikket «Hvorfor utsetter du meg for slik ondskap?» er det aller best å rygge sakte bakover, telle til ti, før plutselig alt er solskinn igjen og verden fremstår som om alt har vært perfekt hele tiden.

Alternativt ligger både vann og såpeskum utenfor badekaret og barnet har sovnet i herligheten av ren utmattelse. Uansett kan du puste lettet ut.

Den uforutsigbare
Denne typen trassalder frembringelser de skumleste barna. De er som en bombe, uten tidsinnstilling, utløsermekanisme eller bruksanvisning. De går bare av, gjerne når du aller minst venter det. Verden kan det ene øyeblikket være fantastisk, sola skinner og fuglene synger, før tordenskyene kommer rullende inn ut av det blå. Det er slike tilstander som får foreldre til å trippe nervøse rundt, livredde for hva som gjemmer seg rundt hjørnet.

Kan hende er det maten som er blandet feil, borrelåsen som settes på i feil rekkefølge eller feil hund som kommer rundt hjørnet når en går tur. Du aner rett og slett ikke hva det neste kan være som frembringer armageddon. Det er slike ting som gjør livet hakket mer spennende, og en god slump mer enerverende.

Den infernalske
Dette er for de virkelig utspekulerte barna der ute. De ber deg gjøre eller gi dem noe komplett uforståelig, og de vet du uansett ikke vil klare oppgaven. Det er nemlig umulig. Som for eksempel:

– NEIIIIII!!! Jeg vil ikke ha den blå ballen! Jeg vil ha miskatosj!

Aner du ikke hva en «miskatosj» er? Det gjør sannsynlighvis ingen andre heller og heller ikke barnet ditt. Dette handler rett og slett bare om å rase litt. Mitt beste tips er å finne frem øreklokkene til moroa er over.

Det morsomste med disse ulike typene er selvfølgelig at de blander seg i en herlig røre. Den absurde leker med den akutte og perfeksjonisten er ofte bestevenn med den uforutsigbare. Er du riktig heldig får du en sammenblanding av alle de ulike typene på en gang.

På den positive siden så går dette over. I det minste til barna glir over i de herlige tenårene. Da kan det hende du får en runde til med moroa.

Og ingenting er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Så har du søsken som leker med tanken på å få barn selv med fare for at du går glipp av verdifull barnevaktressurs fremover? La de tilbringe litt tid med barn i trassalderen. Bedre prevensjon finnes neppe og du er sikret barnevakt i lang tid fremover. Om barnevakten tør å komme tilbake vel og merke.

Følg Superpapsen på Facebook.

Smarte barn krever god indoktrinering

8 mai

Mange har lurt på hvordan vi har maktet å skape et geni som Thelma. Når folk møter mammaen er de ikke i tvil om at mye ligger i genene. Når de møter meg mener derimot mange at noe skurrer.

20140508-082859.jpg

Mye kan selvfølgelig skyldes naturens gang. Men for å skape små genier kan en ikke bare lene seg tilbake og stole på at Moder Jord går sin gang. Det krever også beinhard indoktrinering.

For tiden har for eksempel barnehagen til Thelma eventyr på agendaen. I den anledning skal de se teaterforestilling med «Rødhette og Ulven». Alle som har fulgt noe med i barndommen vet at dette eventyret avsluttes med at den stakkars sultne og utrydningstruede ulven slaktes til vill jubel fra alle som ser på.

20140508-081110.jpg

Jeg syns det er stat med teater og eventyr i barnehagen, men er samtidig, med rette mener jeg, noe skeptisk til hvordan norsk folklore kan påvirke et ungt barnesinn uten kyndig rettledning av pappaen. Jeg tok meg derfor den friheten å preppe Thelma litt før avreise til barnehagen for å gi henne litt bagasje hjemmefra. Jeg krysser fingrene for at videoen her gjenspeiler tilstandene  i barnehagen når stykket spilles.

Alle de voksne vil utvilsomt tenke «For et oppegående barn!» Alternativt «For en syk syk far.» Det siste kan jeg heldigvis leve med.

Følg oss på Facebook og få med deg flere genistreker!

Er alternative skoler til det beste for barna?

15 apr

De siste dagene har det vært en del i media om de nye skoletilbudene som er på vei. Muslimene ønsker å opprette egne muslimske skoler og ateistene satser på sin side på å starte opp Humanistskolen så snart som mulig. Imens sitter de kristne på sitt lille Sinai berg og heier lavt for at den offentlige skolen skal skrus tilbake i tid slik at kristendom igjen kan skinne som et helt eget fag.

alternative skoler

Bør du sende barna dine på skoler som dette?

Jeg har ingenting spesielt imot hverken kristne, muslimske eller ateistiske skoler. At jeg har noe generelt imot skoler grunnlagt på religiøse dogmer og ikke pedagogiske alternativer er en helt annen sak. Men som en vis mann og en veileder i mørket, i det minste etter klokka 12 om natta når Thelma må på do, må jeg påta meg litt ansvar. Jeg har nemlig gått på en alternativ skole selv. Fra 9. klasse og ut videregående gikk jeg på Steinerskolen som, til tider rettmessig nok, anses av mange for et beinhardt alternativ til offentlig skole. Og det er ikke til å komme utenom at denne skolegangen fikk noen konsekvenser for mitt senere liv.

66544_450617746249_6070498_n

Jeg skal ikke gi Steinerskolen all ære, men jeg ville neppe gjort dette om jeg gikk på offentlig skole hele løpet ut.

Jeg skal ikke klage på opplæringen jeg fikk. Jeg hadde det helt supert på skolen og føler meg vel så oppdatert fagmessig som mine jevnaldrende som gikk på offentlig skole. Problemet med slike alternative skoletilbud er at de på mange områder fungerer ekstremt godt innenfor sin egen boble. Det er først når en kommer ut i resten av verden at problemene oppstår. Om du vurderer å sende barna dine til en alternativ skole bør du i det minste tenke over disse tingene først:

Du får merkelige fag på vitnemålet
Steinerskolen har ikke karakterer. Det innebærer at lærerne må se den enkelte elev og må beskrivelse dens evner og kunnskapsnivå i hvert enkelt fag. Det medfører at etter fullført videregående får du et vitnemål på 9 sider. Det er jo fantastisk vil nok mange tenke. De har neppe vurdert hvor hensiktsmessig det er å søke jobb med et slikt dokument i neven. Joda en skiller seg ut i søknadsbunken, og skillet blir ikke mindre når det står slikt som dette i papirene:

234f

Jeg tuller ikke, jeg har et formelt skriv fra videregående som bekrefter at jeg er god på tøffeltoving og plantefarging og litt unøyaktig i bokbinding, spesielt når det kommer til interimsbind. En annen høydare er metallsløyden hvor det påpekes at arbeidstempoet var for labert til at brevvekten ble helt ferdig.

Sist jeg måtte legge ved dette skrivet ved søknad var som trainee hos Schibstedt. Jeg ble kalt inn til intervju. Da de så gjennom papirene mine begynte de på andre siden av bordet å småflire før de gikk over i krampelatter. De klarte såvidt å spørre meg om jeg syns det var fornuftig av Schibstedt å kjøpe opp TV Norge før de brøt ut i latter igjen. Jeg tror ikke de fikk med seg svaret mitt, og det eneste jeg hørte etter at jeg gikk derfra var gjenklangen av latterbrøledne deres.

Så tenk på det før Ismahil sendes på muslimsk skole eller lille Gard satser på intensiv opplæring i humanisme. Det er ikke sikkert fremtidige arbeidsgivere helt ser nytten med oppriktig innsats i daglig høytlesning fra Koranen eller at Gard har over snittet god innsats i dannelse og kritisk tenkning.

Du løser oppgaver litt anderledes enn alle andre
Ved Steinerskolen er det ansett som god praktisk å blande teori og praksis. Det er mye positivt ved dette. Det gir en annen tilnærming til den franske revolusjonen når du sammen med det skriftlige arbeidet gjennomfører et rollespill av stormingen av Bastille eller lager en fullskala modell av guiljotinen som skilte hodet til Marie Antoinette fra resten av kroppen.

På skolen fikk jeg stormende applaus for dette, overgangen til universitetet gikk derimot ikke like greit. Selv om jeg hadde gode resultater på de teoretiske arbeidene jeg leverte inn i ex. phil. tror jeg ikke sensor ble like imponert over leiremodellen av Platons berømte hule, med tilhørende skyggespill som jeg la ved innleveringen. Der kunne jeg nok spart meg for noen timers arbeid.

43209

Ok, dette er ikke min modell, den var langt fra like fin. Men den er nok for lengst tapt i en søppeldunk på sensors kontor på Universitetet i Oslo.

Du gjør rare ting på jobbintervjuer
Etter å ha gått på alternativ skole en stund kan det altså, som du nå kanskje alt forstår, være vanskelig å forholde seg til resten av samfunnets normer. Å ha et sært vitnemål eller levere litt mer enn forventet på universitetet kan de aller fleste overleve. Verre blir det når en gjør eurytmi på et jobbintervju. Og jeg spøker ikke, jeg har gjort akkurat det. For de av dere som er ukjente med fenomenet eurytmi kan jeg avsløre at dette er et eget fag på Steinerskolen og henvise til denne filmen på Youtube. Noen bedre forklaring har jeg ikke.

Det skal innrømmes at nevnte jobbinterju hvor jeg presterte å fremføre noe slikt som dette var en audition. Rollen det var snakk om var som vikingegutt i filmen «Den 13. krigeren». De av dere som har sett filmen vet at en ikke trengte prestere som en oscarkandidat for å kapre en rolle her, men da jeg dro fargen «blå» i beste eurytmistil for virkelig fremheve tristessen i scenen det var snakk om, ble de castingansvarlige rimelig målløse. De så nok for seg hva slags oppstandelse det ville bli om de sendte over en norsk blond gutt som dro triks som det på settet i Hollywood foran Antonio Banderas. Oppstandelsen ville neppe vært i positiv forstand.

3234

La meg si det sånn, når Ismahil begynner å sitere Koranen på jobbintervju og vesle Gard stiller spørsmål ved intervjuerens tendensiøse trekk blir neppe det heller noen stor suksess. I likhet med meg vil de nok bruke litt tid på å bli kjent med hvordan samfunnet utenfor deres tidligere skoleliv henger sammen og risikerer å gå glipp av noen jobber på veien.

Så kan en jo spørre seg «Hva med alle de som har gått på kristen skole? Får ikke de de samme utfordringene?» Her må du huske på at kristne skoler har lang fartstid her i landet. De har for lengst lært seg hvordan de skal tilpasse seg samfunnet forøvrig og makter å skjule sine særegenheter. Det er ikke før under lunsjpausen 6 måneder etter ansettelse at temaer som homofili, evolusjonsteorien og abort kommer opp og elever fra disse skolene viser sitt sanne ansikt. Da er prøvetiden for lengst forbi og en kan vanskelig nekte dem å fortsette i stillingene.

Hvilken skole Thelma og Ellie skal gå på? Hjemmeundervisning selvfølgelig. Med meg som pedagog og livsveileder vil de utvilsomt få det beste utgangspunktet i livet! Om de får jobb er en helt annen sak.

Mer galskap? Følg Superpapsen på Facebook.

Hvem fremstår som galest?

11 apr

Husker dere på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000 da hands-free til mobiltelefoner poppet opp overalt? Det var unektelig en sær opplevelse å se mennesker som tilsynelatende gikk rundt og pratet med seg selv om en ikke la merke til den lille proppen i øret. Og det var jo en tidsriktig spøk å påpeke at nå kunne Gaustad åpne dørene og slippe løs alle pasientene sine. Så lenge de ble utstyrt med hands-free kunne de jo prate med seg selv så mye de ønsket uten å skremme vettet av andre rundt seg.

Thelma hadde en slik opplevelse på bussen igår da en dame rett ovenfor oss pratet høylytt og lo med kun en liten propp i øret. Du kunne se fascinasjonen til Thelma vokse der hun forundret stirret på damen, og jeg kjente på stemningen at et eller annet boblet på innsiden og bare måtte komme ut. Og det gjorde det da Thelma utbrøt høylytt:

– Henne damen snakker med seg selv!

20140411-090333.jpg

Situasjonen er gjennskapt for illustrasjonens skyld.

Kvinnene som ble omtalt fikk ikke med seg kommentaren, til det var hun altfor opptatt av samtalen hun hadde i gang. Men det var det flere rundt oss som gjorde og det var da jeg så mitt snitt til å kunne fremstå som en god og pedagogisk pappa. Jeg pekte derfor litt diskret på proppen damen hadde i øret og forklarte og viste Thelma med fingeren hvordan det gikk en ledning fra den og ned til kvinnens telefon.

Det var da kvinnen selv skiftet fokus fra telefonsamtalen over til meg og så på meg med et blikk som tydelig sa «Hva er det du driver med?» Det viste seg at jeg hadde blitt litt engasjert i min pedagogiske forklaring og pekingen var ikke lenger like diskret. Og kvinnens mobil lå godt plantet mellom bena hennes. Oppunder skjørtet. Dere kan jo tenke dere hvor jeg satt og pekte med stort engasjement.

Kvinnen må jo ha trodd jeg var like gal som Thelma antok at hun var. Heldigvis skulle vi av på neste stopp slik at vi slapp noen flere pedagogiske forklaringer. Men at de andre passasjerene fikk seg noe å smile av er det ikke tvil om.

Følg Superpapsen på Facebook for flere flaue situasjoner.

En brødskive med brunost og penissmør takk!

17 mar

Barn sier de merkeligste ting, og Thelma er, på tross av sine geniale evner, ikke noe unntak. Jeg har tidligere etterlyst hjelp for å tolke begrepet «koms», fortalt om programmet «Kattefaen» som sendes på BarneTV og hun mener ansiktet må smøres inn med «tullekrem» når det er kaldt ute. Oversatt til normal tale betyr de ovenstående begrepene «skum», «Klart jeg kan» og «kuldekrem».

5234g

Slike misforståelser er som oftest søte. Men kaka ble tatt da jeg på lørdag spurte Thelma hva hun ville ha til frokost og svaret var:

– Brødskive med brunost og penissmør!

Jeg ble med ett nervøs for om Thelma hadde kommet seg på nett uten mitt tilsyn og at VG Nettby hadde gjenoppstått. Det var jo mildt sagt mange rare mennesker som hang på det lille mørke stedet av nettets historie. Jeg lurte også på om NRK Super hadde begynt å sende «Verdens beste SFO» i reprise. Jeg har fått flere advarsler mot det programmet fra foreldre som har fått seg en overraskelse over barnas utvikling mens de lå og dro seg i sengen en lørdags morgen.

124305

Ifølge veteraner bør barna holdes unna dette programmet om du vil utsette samtalen om blomster og bier.

Et tredje alternativ var selvfølgelig at Thelma hadde lært seg noe nytt av de større barna i barnehagen. Jeg er egentlig glad for at Thelma går i en avdeling med større barn, at hun da synger på «What the fuck say!» er en bieffekt jeg fint kan takle. Men når hun ber om «penissmør» på maten er selv min grense nådd. Hva dette egentlig er ville jeg helst ikke tenke på.

Jeg var derfor på vei til å ringe barnehagen for å høre om det er mulig å bytte avdeling da mammaen kom Thelma til unnsetning. Hun forstod heldigvis at det var peanøttsmør Thelma ba om.

4234f

Peanøttsmør kan en både ha på brødskiva og på hodet.

Selv pustet jeg lettet ut og har brukt helgen på intensiv øving i korrekt uttale av diftonger. Så nå sitter ordet endelig som det skal og Thelma kan med god samvittighet sendes ut i verden.

Hva er det særeste ditt barn har uttalt av misforståtte ord og uttrykk?

Følg Superpapsen på Facebook.

Bussterroren fortsetter

22 feb

Her forleden dag fortalte jeg om hvordan Thelma på vei til barnehagen utsatte en totalt fremmed og dennes walk of shame for offentlig uthenging. Det viser seg at vi langt fra er ferdige med å terrorisere fremmede på bussen.

På vei til barnehagen i går satt vi nok en gang på bussen. Mens bussen stoppet for å slippe folk av og på spurte Thelma meg om sjåføren var en dame eller en mann. Jeg forklarte at det var en kvinnelig sjåfør og gledet meg i mitt pappasinn da jeg trodde Thelma skulle si noe slikt som «Takk for turen damen» eller «Ha en fin dag damen».

Der tok jeg grundig feil. I neste øyeblikk roper nemlig min lille engel av full kraft:

– KJØR DA DAMEN!!!

20140221-090756.jpg

De ser så små og uskyldige ut… Helt til de åpner munnen.

Noen var tydeligvis veldig ivrige etter å komme seg til barnehagen. Jeg har selvfølgelig ingen anelse om hvor mitt lille sjarmtroll kan ha plukket opp slikt uhøflig snakk fra. Jeg liker å fremstille meg selv som en høflig kar selv. Men det kan hende noe lignende kom ut av nettopp min munn forrige gang vi kjørte bil. Men det skal sies at damen i bilen foran brukte uendelig lang tid ut av lyskrysset.

Til Thelmas forsvar skal det nevnes at hun visket et ørlite «Vær så snill?» da hun så mitt noe overraskede blikk. Men akkurat det tviler jeg på at damen som kjørte bussen fikk med seg.

Mer av Thelmas merkverdige innfall? Følg Superpapsen på Facebook.