Arkiv | Pappaperm RSS feed for this section

Hva gjør vi egentlig på dagen?

15 des

Dere som har fulgt denne bloggen en stund har kanskje inntrykk av at pappapermen er et actioneventyr uten like.

Det virker kanskje som om vi konstant beveger oss mellom svømming, utforskning av byens cafeer, babykino, kunstmuseer og åpen barnehage.

IMG_1443

«Pappa. Nå koser vi oss!»

Det skal sies at vi besøkte åpen barnehage i går. Da møtte vi en pappa som gjorde nettopp dette siste og gikk i de forskjellige åpne barnehagene alle dager de er åpne.

Fredager er alle stengt. Da slet han litt.

IMG_1445

«Så mange nye leker? Jeg tror jeg har oppnådd moksha!» Ellie utforsker åpen barnehage og anbefaler alle andre som er hjemme med pappaene sine å gjøre det samme.

Sannheten for oss er derimot at vi tilbringer en del tid hjemme også. Om vi foretar mer enn 1 aktivitet hver dag er det oppskriften på katastrofe.

Men hva gjør vi egentlig på hjemme? Er det ikke litt kjedelig i tiden mellom spising, soving og bleiebytte?

IMG_1446

Det spises mye, små barnekropper brenner mye energi. Men vi gjør langt mer enn bare dette hjemme!

Slettes ikke. Hjemmet er en skattekiste når det gjelder aktiviteter vi kan finne på.

Vi har for eksempel daglig dansestund:

 

Vi leker med Julius:

 

Vi (les: Ellie) trener litt:

 

Vi leker «teppeleken» (oppfunnet av Thelma):

 

Og vi har dype samtaler om meningen med livet:

 

Mammaen påstår forrige pappaperm medførte såpass slitasje på leiligheten at markedsverdien sank drastisk. Jeg kan ikke garantere at det samme ikke vil gjenta seg nå.

Følg Superpapsen på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Har pappapermen påvirket evolusjonen?

12 des

Ellie har lagt seg til en litt slitsom vane. Hver gang jeg forsvinner rundt et hjørne eller overlater henne til andre for kjapt å kunne knyte skolissene mine, hente noe eller kun for å kose, setter hun opp en mine som tydelig indikerer at mitt nærvær er et spørsmål om liv eller død.

_MG_5040

«Pappa! Pappa! Hvor skal du? Ikke gå! Ser du ikke at jeg kommer til å dø? Det gjør vondt langt inni hjertet mitt her!»

Ikke minst har hun en intens trang til å skulle bli bært mest mulig. Gjerne nesten hele tiden.

IMG_1447

«Hallo der oppe! Kan du høre meg? Løft meg opp! Nå!»

Dette er jo selvfølgelig svært hyggelig og også flatterende. Det er jo ingen andre i livet mitt som setter opp den minen når jeg runder et hjørne. Tvert imot kan jeg av og til høre et lettelsens sukk gå gjennom rommet bak meg.

Men det er litt slitsomt i det en faktisk forsøker gjøre andre fornuftige ting. Som å ta ut av oppvaskmaskinen, få sendt avgårde noen mail, ta på seg klærne eller rett og slett få gått på do. Dette siste skal garantert tas opp i en helt egen bloggpost.

Jeg kan huske at det samme gjaldt når jeg gikk ut med Thelma. Og jeg har hørt fra flere pappaer at de opplever det samme.

Min psykologmor (jada, jada, «skomakerens barn» osv. Men hadde dere helt ærlig forestilt dere noe annet?) har garantert en helt enkel forklaring på dette. Trolig at det plutselige fraværet av mammaen utløser en seperasjonsangst som medfører at barnet lever i konstant frykt for at også pappaen skal forsvinne.

Jeg på min side har derimot en helt annen teori. Dette er ganske enkelt snakk om naturlig utvikling og evolusjon i praksis som en følge av pappapermen!

For å si det slik er det ikke få mennesker som gladelig ville tatt over ansvaret for Ellie på dagtid.

Sist jeg var innom jobben var det 15 damer som stod i kø og mer enn gjerne hadde tatt over ansvaret mens jeg kunne trekke meg tilbake for å lese avisen, drikke kaffe i ro og mak eller pusset opp et bad. Alternativt gå på do. (Den bloggposten kommer. Jeg lover.)

Nettopp for å unngå at pappaer overlater ansvaret til bestemødre, jobbkollegaer eller tilfeldige folk de møter på bussen, har barna mest sannsynlig, og etter alt jeg kan forstå (og jeg har en mastergrad fra universitetet, vel og merke i medievitenskap), utviklet dette karaktersettet som medfører at pappaer ikke har noe valg. De må ta ansvaret helt selv.

Om vi ikke skal ende opp med konstant gråt i bakgrunnen der vi sitter og forsøker lese avisen i ro og mak mens svigermor tar ansvaret må vi ganske enkelt kaste oss ut i det.

Kanskje skal vi da også være sjeleglade for denne, etter alt jeg kan forstå høyt sannsynlige, utviklingen. Tenk så mye moro vi ellers ville risikere å gå glipp av!

_MG_5049

«Jaja pappa, det holder! Jeg er ikke så glad i deg.»

Men alle mammaer, dere kan ta det helt med ro. Når dere kommer hjem forsvinner interessen for pappaen som dugg for solen.

Følg evolusjonsteoretikeren på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Den perfekte pappapermlunsjen!

10 des

Riktig kosthold er etter mitt syn en av de viktigste bærebjelkene for en hyggelig pappaperm.

Da tenker jeg ikke bare på barnet, men også på pappaen. To personer med lavt blodsukker er oppskriften på katastrofe.

Derfor presenterer jeg «Pappapermlunsjen» – gode lunsjer du rekker å skape, og forhåpentlig også fortære, mens barnet sover.

_MG_4861

Det er ikke noe must med et tøft forkle for å lage fete lunsjer, men det hjelper (forklet er gave fra Netflix).

Ok da helt ærlig er dette kun en unnskyldning for å mekke gode lunsjer til meg selv. Men om andre kan ha nytte av det skader jo ikke det.

I dag: Speilegg med bacon

Ingredienser:
1 pakke bacon
2 egg
1 rundstykke, eventuelt 2 tykke skiver godt brød
2 skiver hvitost
Majones
Det du måtte ha av krydder i skapet
Litt smør til steking

Fremgangsmåte:
Fyr opp stekepanna på nesten full guffe. Ha i bittelitt smør og sleng i det du måtte ønske av bacon.

La det steke godt i et par minutter (ikke mer, så god tid har du ikke) før du vender moroa og gjør det samme på andre siden.

_MG_4863

La det steke la det rock n’ roll (synges med lav stemme så ingen barn våkner).

Når baconet er ferdigstekt legger du det til side på en asjett. Ha gjerne litt tørkepapir under slik at du får trekt ut litt av fettet. Da bør baconet bli ekstra sprøtt. Eventuelt drit i det.

La baconfettet ligge i pannen og pøs på med krydder. Personlig liker jeg salt, pepper, chillipulver, paprikakrydder og en dæsj cayenne, men her velger du selv. Kakk så begge eggene i plata.

_MG_4872

Smilet til en som vet han har noe godt i vente.

Om du har gått for rundstykke og ikke brød så sleng det i ovnen nå. Det burde du egentlig gjort aller først, men det glemte jeg å si. Og obs! Ikke smell med ovndøra! Lukk den stille, stille igjen.

Hvordan du vil ha egget stekt er opp til deg, personlig krydrer jeg toppen av egget slik jeg gjorde med bunnen av stekeplata og lar dem få en omgang på begge sider.

Til slutt tar du majones på rundstykket, legger baconet oppå, deretter egget og danderer det hele med en skive hvitost på toppen. For litt ekstra finesse kan du ha litt grønt på tallerkenen, men helt ærlig, det er ikke så nøye.

_MG_4873

Husk å ta bilde og sende til familie, venner, bekjente og uvenner. Vis dem hvordan du nyyyter pappapermen! Send gjerne to bilder for å gni det inn.

Ta så bilde av herligheten og send det til mamma og alle jobbkolleger, før du nyter et stille måltid mens du ber til eventuelle høyere makter om at ungen må sove bare litt til.

Nytes best med øl, men siden du tross alt skal være sammen med et barn resten av dagen anbefales heller noe som ligner i fargen. Skål!

_MG_4884

Neste gang: Hjemmelaget hamburger.

Flere lunsjtips? Følg Superpapsen på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Pappapermen time for time

1 des

Pappapermen er i gang! Hvordan skal dette gå? Vi har dokumentert første dagen time for time!

Følg Superpapsen på Facebook.

Klokka 7:
Mammaen har forlatt huset.

IMG_1061.JPG

Ser hun ikke litt vel ubekymret ut?

Forventningene er skyhøye! Men mammaen glemte å lage oppskrift på Ellie! Når skal hun sove?

IMG_1062.JPG

«Ja pappa, så var det oss da…»

Stressnivå (1-10): 6
Mål for neste time: Overleve
Behov for å ringe mammaen: Nja…
Meldinger fra mammaen: 0

Klokka 8:
Barnehagelevering igangsatt. Ellie har sovnet. Håper hun fortsetter med det selv om vi skal inn i en barnehage med 50 barn i 1. desember-rus.

IMG_1076.JPG

Hvordan levere ett barn uten å vekke et annet? Det er spørsmålet mange foreldre lurer på.

Stressnivå (1-10): 4
Mål for neste time: Å holde Ellie i sønnens trygge favn.
Behov for å ringe mammaen: Nei
Meldinger fra mammaen: 0

Klokka 9:
Ellie sov seg gjennom barnehagelevering og så litt til. Jeg fatter ikke hvorfor folk ikke tar pappaperm oftere.

IMG_1077.JPG

Pappaperm er herlig ass…

Stressnivå (1-10): 0
Mål for neste time: Ta påfyll på kaffen.
Behov for å ringe mammaen: Absolutt ikke!
Meldinger fra mammaen: 0 (Bør jeg bli bekymret?)

Mellomoppdatering klokka 9.30:
Pappapermens første bommert! Ellie våknet, skal ha grøt, og jeg har glemt det varme vannet jeg gjorde klart. Du kan lese skuffelsen i øynene hennes.

IMG_1081.JPG

«Har du glemt varmt vann!!!??? Hva skal jeg spise da?»

Jeg kunne selvfølgelig spurt om varmt vann på cafeen jeg sitter, men Y-kromosomet mitt stritter imot å be om hjelp. Fungerer det å gi Ellie pulveret tørt og så riste litt lett?

Heldigvis har vi en leverposteibrødskive vi egentlig skal ha senere. Også får vi se om butikkene har fylt opp i smoothiehylla.

Stressnivå (1-10): 5
Mål for neste time: Finne en butikk.
Behov for å ringe mammaen: Litt, men det ville hjulpet lite.
Meldinger fra mammaen: 0

Cirka klokka 10:

Shit, shit, shit!

«Nå får du vise hva du duger til pappa!

IMG_1082.JPG

«Nå, nå koser vi oss pappa!»

Stressnivå (1-10): 8
Mål for neste time: Overleve litt til.
Behov for å ringe mammaen: Den gleden får hun ikke!
Meldinger fra mammaen: 0 (Har hun så trua på meg? Skremmende.)

Klokka 11:

Så langt har vi overlevd! Og vi er klare for første ordentlige post på programmet. Babysvømming!

Du har glemt armringene dine pappa.

IMG_1086.JPG

«Det er bra vi skal bade pappa, for du lukter litt.»

Stressnivå (1-10): 1
Mål for neste time: Bade!
Behov for å ringe mammaen: Overhode ikke!
Meldinger fra mammaen: 0 (Tror hun må ha glemt mobilen)

Klokka 12:
Jepp! Bading er vel gjennomført. Jeg har fått vasket meg og Ellie fikk en hasteinnkjøpt smoothie etter å nær ha tatt en svømmeknapp eller to.

IMG_1095.JPG

Nyvasket og klar for alt hva uka måtte bringe!

Men nå blir det spennende. Mammaen påstår Ellie må sove innen tre timer siden sist soving. Ellers blir det helt utenfor hennes faste vaner som de har bygd opp sammen. Vi er nesten 15 minutter på overtid der. Hvordan skal dette gå? Følg med på ny oppdatering klokka 13:00!

Stressnivå (1-10): 1
Mål for neste time: Finne lunsj!
Behov for å ringe mammaen: Niks, nei, njet!
Meldinger fra mammaen: 2 (Må jeg svare?)

Klokka 13:
Ellie sovna! På tross av mammaens advarsler om å la henne gå på overtid.

Planen min var da å finne lunsj, men så kom jeg på mammaens lange handleliste og bestemte meg for å heller gjøre unna den. Nå angrer jeg. Å handle på tom mage er ikke smart.

Mammaen har bedt meg om å ikke spise for mye godteri i permisjonen. Men brus er vel innafor?

IMG_1099-0.JPG

Brus er jo ikke godteri…

Stressnivå (1-10): 4
Mål for neste time: Nå må jeg finne lunsj!
Behov for å ringe mammaen: Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Så nei.
Meldinger fra mammaen: 2

Klokka 14:
Da ble det lunsj! Ikke akkurat gourmetburgeren jeg selv hadde planlagt (det gjelder å pleie seg selv litt ekstra i pappapermen), men den får jeg ta en annen dag. Tid er ikke akkurat noe jeg har lite av.

IMG_1103.JPG

Lunsj en pappaperm verdig!

Skål!

IMG_1104.JPG

Stressnivå (1-10): 2
Mål for neste time: Spise før Ellie våkner
Behov for å ringe mammaen: Nei
Meldinger fra mammaen: 2 (Merkelig stille igjen. Har hun glemt oss?)

Klokka 15:
Bading gjorde underverker! Ellie sov i over 2 timer. Jeg har lest avis og drukket kaffe.

Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Ellie har våknet og er sulten, Thelma skal hentes i barnehagen, Julius vil ha tur og jeg må lage middag.

IMG_1115.JPG

«Pappa, må vi ut igjen? Skal vi ikke leke snart?»

Stressnivå (1-10): 6
Mål for neste time: Puste med magen.
Behov for å ringe mammaen: Dette skal jeg klare.
Meldinger fra mammaen: 2

Klokka 16:
Nå begynte stressnivået å nå nye høyder. Det viste seg at det var julegrantenning i barnehagen og det måtte vi jo se på.

Men da begynte det å bli dårlig tid for å komme oss hjem, lage middag og rydde før mammaen kom. Ellie ga også uttrykk for at hun godt kunne få litt mat og kanskje skifte en bleie.

Men hva møtte oss når vi kom hjem? Mammaen! Støvsugd leilighet! Og påbegynt middag!

IMG_1120.JPG

«Pappa! Vi er reddet!!!»

Om pappapermen fortsetter som dette vil dette gå lett som en lek!

Nå fortjener nesten pappa en øl som belønning spør du meg.

Stressnivå (1-10): Reddet!!!
Mål for neste time: Nyte applausen
Behov for å ringe mammaen: Hun er jo her!
Meldinger fra mammaen: 2

– Pass på lillesøsteren din!

5 nov

En gjør mye rart som småbarnsfar. Ikke bare sitter en og ser ut som en fisk på land når en gir mat til barn, men en får også innfall som ikke kanskje anses som helt oppegående. Som for eksempel i helgen da jeg våknet tidlig med Ellie og Thelma mens mammaen fikk seg litt ekstra søvn.

IMG_9676

«La meg bli med Thelma, jeg er en kløpper i legobygging!»

Jeg tenkte jeg like godt kunne ta en dusj. Det var da det falt ut av meg:

«Passer du litt på Ellie mens jeg dusjer Thelma?».

Det var underveis i dusjingen det gikk opp for meg hva jeg nettopp faktisk hadde gjort. Jeg hadde spurt en 3 år gammel jente om hun ikke kunne ta ansvaret for en 9 måneder gammel baby. Riktignok var døren til badet åpen, og jeg hørte hverken høye hyl eller annet rabalder. Og Thelma er jo faktisk et lite geni.

Likevel så jeg for meg i hodet mitt at Ellie kunne ha fått påtegnet litt ansiktsmaling med sprittusj, blitt plassert i dokkevogna og kjørte i full fart inne på Thelma sitt rom, eller kanskje blitt plassert inne i mørket i klesskapet mens de «leker gjemsel».

Eller enda verre, kanskje Thelma hadde funnet noe helt annet og mer interessant og Ellie var godt i gang med tidlig utdannelse i elektrikerfaget. Med andre ord på vei til å utforske en av leilighetens mange stikkontakter.

IMG_0538.JPG

«Mmmm, er det jord det heter? Det smaker jo dødsgodt!» Joda, alt er ikke trygt med pappaen heller…

Det skal sies at vi ikke har sprittusjer liggende, at det er lite rom for å kjøre i full fart inne hos Thelma. Ikke minst har vi barnesikringer i alle stikkontakter. Men det bremset jo ikke min fantasi nevneverdig.

«Hva slags far er jeg som ber en tre år gammel jente passe på en liten baby?» tenkte jeg.

Jeg hoppet derfor fort ut av dusjen. Med håndkle rundt livet kom jeg meg ut i en fart. Og hva fant jeg? Ikke annet enn Ellie på vei ut av Thelma sitt rom mens hun iherdig dro henne tilbake. «Hun prøvde å rømme pappa, men jeg passser på at hun ikke kommer seg unna!»

IMG_0536.JPG

«Slappa pappa! Thelma har kontroll.» «Ja, jeg skal ha Ellie inn på rommet for å kjøre full fart på teppet!»

I og med at begge smilte og var i strålende humør kunne jeg puste lettet ut. Men jeg innså samtidig noe fundamentalt. Dette må jo muligens være følelsen dere mammaer har når dere er ferdige med permisjonen og overlater ansvaret hjemme til pappaen.

Kanskje tenker dere «Overlot jeg nettopp ansvaret for en baby til HAN????!!!!! Hva slags mor er jeg egentlig?»

Det kan muligens forklare de hyppige telefonoppringningene mange menn mottar fra mammaene den første uken av permisjonstiden.

Så får vi se da, om mammaen denne gangen tør slippe taket når jeg som veteran går ut i nok en permisjon om 4 uker.