Arkiv | Papparollen RSS feed for this section

Nattlige gleder for småbarnsfedre

3 jan

Det er mange gleder vi småbarnsfedre skal få æren av å oppleve. Jeg vil gjerne få dele en av disse med dere.

Om du gikk inn på denne posten i håp om tips og råd for hvordan aktiviteten i sengehalmen kan nå nye høyder for småbarnsfedre vil du nok bli skuffet.

Men om du vasker hjemmet og disker opp med skikkelig middag kan det hende mirakler skjer på den fronten også.

IMG_1282

Det er utrolig hva en runde med vask hjemme kan medføre!

Jeg hadde derimot tenkt å ta for meg en helt annen nattlig glede vi småbarnsfedre kan kose oss med. En som løfter vårt selvbilde til stadig nye høyder.

Jeg tenker på de stundene da en hører et lite spakt barneskrik komme fra barnerommet. Som oftest akkurat i det en har funnet den dypeste og beste søvnen.

Det lille søte skriket vokser fort til et illsint hyl samtidig en skarp albue fra mammaen i den ene nyren forteller deg med all tydelighet at du trakk det korteste strået, i den høyst fiktive trekningen, om hvem som skal få gleden av å gå inn og få den lille til å sove igjen.

_MG_51722

Kom igjen da! Heia! Heia!

Du kommer deg opp og går mot rommet hvor skriket kommer fra. Du merker at stemningen der inne roer seg betraktelig nå som opphavet til skriket forstår at noen er på veg. Du kan tvert imot fornemme at den akutte krisesituasjonen har endret seg til gledesfylt forventning.

_MG_5284

«Nå kommer det noen! Jeg er så spent!»

Du stavrer deg frem i mørket, forsøker å unngå eventuelle duploklosser som du tidligere på kvelden tenkte at du like greit kunne rydde i morgen. En avgjørelse du kanskje angrer bittert på i det du tråkker ned på en tårnkloss. Du åpner døra til barnerommet og det blir helt stille i et lite sekund.

_MG_5299

«Hva? Er det deg? Jamen.. jamen…»

Det er helt til det vakre barnet ditt oppdager at det er pappa som står i døra. Da kan du nær banne på at skuffelsen står å lese i barnets øyne før hylekoret garantert starter igjen.

Det vakreste er de gangene de uttrykker den bunnløse skuffelsen av at pappa står der med å kaste seg ned i senga. Gjerne med hodet først inn i sengegjerdet for å understreke hvor forferdelig det er at akkurat du måtte komme inn.

_MG_5298

«JEG VILLE HA MAMMAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!»

Vi pappaer er uten tvil ikke førstevalget i en barns liv i starten. Jeg er av og til  usikker på om vi engang er andrevalget eller tredjevalget heller.

Men pappaer, her er det bare å bite det i seg og gjøre sitt beste. Å gå inn til mammaen og si «Det var visst ikke meg som ble ropt på» er ikke et alternativ om du noengang skulle ønske å gjøre det fysisk mulig å få barn igjen.

Og husk, innsatsen du legger i nå vil innen et år eller to være med å gjøre deg til den ubestridte helten i familien. Tro meg, det er mulig.

_MG_5269

«Yes! Det var pappa som kom!»

Flere innblikk i den gledesfylte papparollen?

Følg oss på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Bli en superfletter du også!

22 des

Jeg har ikke kunnet unngå spådommene om at kunstferdig fletting av barnehår blir det nye store i tiden fremover.

Mange bekymrer seg muligens for at Thelma skal komme helt bakpå i motebildet nå som pappa steller hjemme og har ansvaret for håret om morgenen.

DSC_0171

«Pappa, du er jo en kløpper i hårfletting! Jeg fatter ikke at folk skal bekymre seg.»

Her vil jeg minne om at jeg har en historikk som hårkunstner, og påpeke at dette er det ingen grunn til å bekymre seg for. Tvert imot vil jeg dele av mine kunnskaper for andre menn der ute, og kvinner, som havner i samme situasjon som meg.

For eksempel skjer det at en skal til å gå ut døra hjemmefra og innser at ungen du skal levere i barnehagen ser mer eller mindre ut som en litt bustete Q-tips på hodet.

dcs432

Joda, det hendte Thelma ble sendt avgårde med hår som dette, men øvelse gjør mester!

Det enkleste og kjappeste trikset for å unngå en mulig bekymringsmelding til Barnevernet da er å sette opp en liten «Snurrestrikk».

_MG_5369

«Snurrastrikk», løsningen for deg med litt dårlig tid og litt mange barn.

Hva er «Snurrestrikk» og hvordan kan du få til dette utrolige flettekunstverket lurer du kanskje nå. Jeg har selvfølgelig laget en step by sted video til din glede:

 

Flere tips? Følg Superpapsen på Facebook.

Våre beste flettebilder får du ved å følge oss på Instagram!

Pappa redder dagen!

16 des

Her om dagen fikk Thelma en prompepute i julekalenderen! Gleden var stor blant både små og store.

Og dette var til og med mammaen sin idé og ikke min!

_MG_5080

Thelma viser hvor gøy det er med prompepute (rekonstruksjon).

Men gleden var kortvarig. Etter at jeg og Thelma hadde moret oss en stund skulle mammaen prøve seg.

Hennes omgang med promeputer er nok heller laber, for hun klarte kardinalfeilen å sette seg på selve tuten slik at luften ikke kom ut der den skulle.

Alle med litt kjennskap til prompeputer vet hvordan det ender.

_MG_5075

Thelma viser hvor lei seg hun ble etter at mammaen prøvde prompeputen (rekonstruksjon).

Men det ga jo meg muligheten med å glimte til. Og for prisen av 40 kroner ble jeg dagens helt!

_MG_5070

«En helt ny prompepute? Pappa du er min helt!» (rekonstruksjon).

Når vi først var innom senteret tok jeg og Ellie også en tur i dyrebutikken. Og Ellie fikk hvert fall et nytt punkt på ønskelista.

IMG_1444

«Pappa, bare en bitteliten rotte. Være så snill. Jeg lover å gå tur med den hver dag!»

Vi snakker knappe 150 kroner for også å kunne stråle i hennes øyne. En slik gave kan vel umulig mammaen si nei til? Jeg ringte faktisk mammaen og spurte om jeg kunne få kjøpe noe lite til Ellie. Hun var midt i et møte og sa at den avgjørelsen klarte jeg sikkert å ta selv.

Så da vet jeg hvor jeg skal på shopping under julehandelen denne uka.

Følg julenissepapsen på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Har pappapermen påvirket evolusjonen?

12 des

Ellie har lagt seg til en litt slitsom vane. Hver gang jeg forsvinner rundt et hjørne eller overlater henne til andre for kjapt å kunne knyte skolissene mine, hente noe eller kun for å kose, setter hun opp en mine som tydelig indikerer at mitt nærvær er et spørsmål om liv eller død.

_MG_5040

«Pappa! Pappa! Hvor skal du? Ikke gå! Ser du ikke at jeg kommer til å dø? Det gjør vondt langt inni hjertet mitt her!»

Ikke minst har hun en intens trang til å skulle bli bært mest mulig. Gjerne nesten hele tiden.

IMG_1447

«Hallo der oppe! Kan du høre meg? Løft meg opp! Nå!»

Dette er jo selvfølgelig svært hyggelig og også flatterende. Det er jo ingen andre i livet mitt som setter opp den minen når jeg runder et hjørne. Tvert imot kan jeg av og til høre et lettelsens sukk gå gjennom rommet bak meg.

Men det er litt slitsomt i det en faktisk forsøker gjøre andre fornuftige ting. Som å ta ut av oppvaskmaskinen, få sendt avgårde noen mail, ta på seg klærne eller rett og slett få gått på do. Dette siste skal garantert tas opp i en helt egen bloggpost.

Jeg kan huske at det samme gjaldt når jeg gikk ut med Thelma. Og jeg har hørt fra flere pappaer at de opplever det samme.

Min psykologmor (jada, jada, «skomakerens barn» osv. Men hadde dere helt ærlig forestilt dere noe annet?) har garantert en helt enkel forklaring på dette. Trolig at det plutselige fraværet av mammaen utløser en seperasjonsangst som medfører at barnet lever i konstant frykt for at også pappaen skal forsvinne.

Jeg på min side har derimot en helt annen teori. Dette er ganske enkelt snakk om naturlig utvikling og evolusjon i praksis som en følge av pappapermen!

For å si det slik er det ikke få mennesker som gladelig ville tatt over ansvaret for Ellie på dagtid.

Sist jeg var innom jobben var det 15 damer som stod i kø og mer enn gjerne hadde tatt over ansvaret mens jeg kunne trekke meg tilbake for å lese avisen, drikke kaffe i ro og mak eller pusset opp et bad. Alternativt gå på do. (Den bloggposten kommer. Jeg lover.)

Nettopp for å unngå at pappaer overlater ansvaret til bestemødre, jobbkollegaer eller tilfeldige folk de møter på bussen, har barna mest sannsynlig, og etter alt jeg kan forstå (og jeg har en mastergrad fra universitetet, vel og merke i medievitenskap), utviklet dette karaktersettet som medfører at pappaer ikke har noe valg. De må ta ansvaret helt selv.

Om vi ikke skal ende opp med konstant gråt i bakgrunnen der vi sitter og forsøker lese avisen i ro og mak mens svigermor tar ansvaret må vi ganske enkelt kaste oss ut i det.

Kanskje skal vi da også være sjeleglade for denne, etter alt jeg kan forstå høyt sannsynlige, utviklingen. Tenk så mye moro vi ellers ville risikere å gå glipp av!

_MG_5049

«Jaja pappa, det holder! Jeg er ikke så glad i deg.»

Men alle mammaer, dere kan ta det helt med ro. Når dere kommer hjem forsvinner interessen for pappaen som dugg for solen.

Følg evolusjonsteoretikeren på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Når pappa steller hjemme

27 nov

Nå nærmer pappapermen seg med stormskritt. Mammaen frykter nok jeg er litt rusten, for hun bestemte seg for å sette meg på en liten prøve forrige helg.

Følg Superpapsen på Facebook.

Selv dro hun på et, sikkert velfortjent (akkurat det våger jeg ikke diskutere, jeg er ikke suicidal heller), spaopphold på Geilo med venninner. Thelma og Ellie lot hun være igjen alene med pappaen.

Hvordan gikk så det?

IMG_0948

«Skal vi være sammen med deg hele helgen pappa? Fett!!!» Motet er enda høyt oppe. Vi snakker kanskje om overmot…

Det startet allerede fredag, vi snakker om en hel weekend her, ingen nåde. Første post på programmet var å få i Ellie og Thelma noe mat.

Mammaen hadde funnet frem hjemmelaget babymat. Men vi ble alle enige om at pølse og pasta var mye bedre.

_MG_4469

«Kan vi ha dette hver dag pappa?»

Motet mitt slapp ikke taket da Ellie skulle legge seg heller. Med litt påfyll av kunstig morsmelk på flaske gikk leggingen som en drøm!

_MG_4487

«Nå pappa, nå koser vi oss! Skal mamma være borte hver helg?»

Når jeg og Thelma så kunne innta et bedre pizzamåltid (riktignok klargjort av mammaen som har sine tvil om at en kan overleve på pølse og pasta) mens vi så på «Shrek», var kvelden nesten perfekt.

_MG_4490

«Pizza og julebrus, nå mangler vi bare lørdagsgodt på en fredag så er kvelden perfekt pappa!»

Men selvfølgelig kunne den også bli hakket bedre.

_MG_4496

«Pappa, du er bare best!»

På dette tidspunktet var overmotet mitt på topp. Det var jo tydelig at jeg fint kunne klart å håndtere 2 barn og 1 hund helt på egenhånd.

Men alt som går opp må som kjent gå ned. Ellie var tydeligvis ikke like klar for legging som jeg trodde. Hun våknet akkurat i det Thelma skulle legge seg.

Jeg kan garantere at det å forsøke å roe ned en baby som våkner samtidig som en forsøker å legge en 3-åring er en prøvelse. Fra å være i himmelen så jeg sånn cirka 2 timer senere ut slik som dette.

_MG_4507

Det var også cirka da jeg oppdaget at pizzaen vi etter planen skulle spise lørdag fortsatt stod i ovnen. Svartbrent pizza er neppe like næringsrikt som pasta. Akkurat det tror jeg mammaen er enig i.

Mine prøvelser var derimot ikke over. Jeg og mammaen har tidligere diskutert beste metode for å få Ellie til å sove igjen når hun våkner om natten. Mammaen mener hun bør holdes på rommet sitt for kjappest mulig å sovne igjen. Jeg på min side mener det greieste er å ta henne opp og ut i stua så hun får litt avveksling.

Klokken to om natten natt til lørdag fikk jeg god anledning til å teste ut dette. Jeg fikk også testet ut en annen hypotese jeg har. Nemlig at barn som våkner lett kan slites ut om de bare får leke litt.

Til alle andre pappaer: Dette er ikke noen god idé. Etter halvannen time var Ellie våken som et lys og lot seg ikke affektere av at pappaen såvidt klarte å holde øynene åpne.

Det var kanskje ikke helt smart av meg å skru på TV-en eller spille barnesanger når vi først var våkne, men det er jo gjennom praktiske forsøk at verden går fremover.

Ellie sovnet til slutt igjen og på den positive siden sov hun litt lengre enn normalt. Thelma våknet derimot klokken 7, som alltid på lørdager, og kort tid etter var det for meg bare å glemme det faktum at jeg knapt hadde sovet gjennom natten.

_MG_4513

«Pappa det er lørdag! Party!!!» Klærne som henger til tørk i bakgrunnen var det ikke jeg som hang opp. Ikke tro så godt om meg. Jeg la vel egentlig ikke merke til disse i løpet av helgen intill jeg så på dette bildet nå.

Selv om jeg hadde sovet lite var det ingen grunn til ikke å utnytte lørdagen til det fulle. Og når en først er hjemme med to barn er noe av det beste en kan gjøre å dra i svømmehallen.

IMG_0990

Få av deg klærne a Thelma! Jeg er klar for bading!»

Ikke bare ble dette en ypperlig anledning til å få vasket meg i løpet av helgen. En tur i svømmehallen er også et svært effektfullt om en vil ha en liten rolig stund når en er alene hjemme med to barn.

10810039_609565405819926_1282447480_n

En halv dag med pappa var visst en påkjenning…

Lørdag ble det selvfølgelig middag igjen. Og når en først har funnet en formell for suksess ser jeg ingen grunn til å avvike fra den.

10809633_1519893801598499_2091026321_n

Næringsmessig inneholder pølser og pasta mye godt. Og jeg hadde til og med med en gulrotbit.

Resten av lørdagen gikk fort unna, men da det var tid for legging igjen begynte Ellie virkelig å gi uttrykk for savnet etter mammaen. Les pupp.

Jeg har mine anelser om at det å vugge 7 kilo baby i søvn i 1 time og 3 kvarter neppe er det beste for ryggen. Min var hvertfall rimelig gåen da jeg og Thelma endelig fikk satt oss ned for å se på Shrek nok en gang.

Jeg planla egentlig å ta et lite selvportrett av meg selv også lørdag kveld, men da Thelma var vel plassert under dyna sovnet jeg visst selv også. Men jeg tror Julius fint illustrerer sånn noenlunde hvordan jeg følte meg på dette tidspunktet:

_MG_4757

Jeg skal kanskje ikke klage. Søndagen dro Thelma på kino med tante, og Ellie sov faktisk nesten hele den natten. Barna lever og jeg har ikke tatt varige mén av opplevelsen annet enn en noe sliten rygg.

Men en ting skal sies, min respekt for alenemødre og alenefedre er nå enorm. Hvordan dere klarer dette uten å slite dere fullstendig ut er over min fatteevne. Jeg bøyer meg i støvet.

Om mammaen var fornøyd når hun kom hjem? Vel hun har ikke gitt uttrykk for annet. Forhåpentligvis var ikke synet som møtte henne søndag alt for sjokkerende.

_MG_4751

«Kommer mamma hjem i dag? Må vi rydde for det pappa?»

Takk for den Thelma!

17 nov

I går var jeg og Thelma en kort tur i butikken. Formålet var bittelitt handling, men primært å endelig kvitte oss med tomflasker som har hoper seg opp under vasken.

Dette er noe vi cirka gjør annenhver måned. I og med at det er stort sett ølbokser og brus det er pant på er det stort sett denne typen tomgods som blir tatt med på slike turer. Dessverre er det ikke pant på juicekartonger med ekstra mye gulrot eller melk.

Derfor endte jeg og Thelma med å gå til butikken med tre bæreposer fulle med overnevnte typen tomgods. Jeg var for øyeblikket ikledd en litt sliten lue, noe jeg forsåvidt stadig er, og var litt hanglete på grunn av en forkjølelse som ikke helt slipper taket. Det hjalp nok heller ikke at Ellie hadde dratt meg opp av senga klokka 5 denne morgenen. Med andre ord var jeg nok ikke noe perfekt syn der jeg stod og dyttet tomme ølbokser og brusflasker inn i pantemaskinen.

Dessverre var det en brødkuttermaskin ved siden av panteautomaten. Og det var tydelig at mine naboer ikke er spesielt glade i skalker for det lå nemlig en god del av disse igjen i brødmaskinen. Det er i dette øyeblikket Thelma ser opp på meg med sine flotteste dådyrøyne og sier:

«Kan jeg ta en brødskive pappa? Jeg er sulten.»

21jm

«Pleaaase. Det bråker i magen, det betyr at man er sulten.» De andre i buttikken trodde vel det var inkarnasjonen av Tiny Tim og pappaen de så.

For å si det slik fikk jeg noen blikk fra de andre kundene i butikken. Og selv om jeg var særs tydelig da jeg sa til Thelma at vi heller skulle vente til middag siden skinkesteken (jeg skal love at jeg la vekt på dette ordet der jeg stod) godgjorde seg i ovnen hjemme, så var det en del som nok vurderte å sende inn en bekymringsmelding eller to.

Vi ble kjapt ferdige med både panting og handling etter dette og tok kjappeste rute ut av butikken og hjem til middag. Selvfølgelig etter å ha skaffet oss et bilde av moroa.

Men jeg lærte i det minste en ting. Når jeg skal pante igjen om et par måneder skal jeg kle meg i dress og slips. Så får vi se om det går bedre.

Følg pantemesteren på Facebook.

Husker du 1. verdenskrig?

11 nov

Superpapsen.no har en samarbeidsavtale med Netflix om jevnlig omtale av tjenesten.

I dag er det en verdensbegivenhet! Og jeg holdt nesten på å glemme den! Det er jo 96 år siden første verdenskrig ble avsluttet.

Jeg har jo et lite mål om å lære opp Thelma og Ellie litt i verdenshistorien. Det er jo en viktig del av deres oppfostring som små genier, og jeg kunne jo vanskelig la en slik anledning gå fra meg.

Men selv om jeg liker å fremstille det som om jeg kjenner historien om «Krigen som skulle avslutte alle kriger» såpass godt at det nesten var som om jeg var der selv, er kunnskapene mine blitt noe rustne siden mine glansdager i historietimene på videregående.

«Wow pappa! Du forteller så levende! Det er jo nesten som om vi er midt i historien din!»

Heldigvis fant jeg en mulig redning. Inne på Netflix ligger nemlig dokumentaren «The Last Day of World War One» som gir oss noe rustne hobbyhistorikere et lite innblikk i avslutningen av krigen, da soldatenes pinsler slett ikke var over.

321j

Den britiske rikskringkastningen kommer meg til unnsetning for å fostre Thelma og Ellie til fremragende genier.

NRK kaster også ut en livbøye i form av dokumentarserien «Europa – en reise gjennom det 20. århundret» som blant annet tar for seg nettopp første verdenskrig.

Og om dokumentarer blir litt mye på en dag som denne så byr Netflix på filmen «War Horse» som muligens kan sees av dem som ikke er like opptatt av krig som undertegnede.

Men var Thelma interessert i mine planer? Vel, jeg spurte henne pent om vi ikke skulle se en veldig spennende serie om gamle dager i stede for BarneTV i dag. Svaret ble et kontant nei. Sorry verdenskrigen, men du klarer ikke måle deg med Løven Ra Ra.

Derimot har jeg planen klar når Ellie står opp klokka 5 i natt. Fordelen med små babyer som våkner tidlig er at de skjelden protesterer når pappa finner på aktiviteter. Så da vet vi hva vi skal se på til frokosten i morgen tidlig. Litt historie inn med grøten kommer godt med senere i livet!

Jeg regner med at mammaen ikke motsetter seg noe slikt. Det er jo tross alt til vårt alles felles beste!

Følg oss på Facebook.