Normalt i jobben min er det ikke noe krav å stille stivpyntet i skjorte og dress. I så fall kunne jeg neppe hatt jobben da det er få plagg som gjør meg mer ubekvem enn dressbukser. Men i dag var en litt annerledes dag. På grunn av et arrangement måtte jeg grave dypt i klesskapet og finne frem både skjorte, dress og finsko.
Det har hendt at jeg har glemt nettopp dette viktige punktet før lignende arrangementer tidligere, og endt opp med å låne finklær av mer oppegående kolleger enn meg selv. Med tanke på at jeg kun har kvinnelige kolleger vil jeg helst unngå å gjenta dette. Det kan hende at alternativet da blir kjole og ikke en dressjakke tilpasset kvinnelige kroppsformer.

Meg kledd i ikke helt typiske arbeidsklær.
Jeg dro selvfølgelig ikke på meg stasen i det jeg dro på jobb. Erfaringsmessig blir det en del oppstandelse de gangene jeg stiller i skjorte og dress. Og i dag måtte jeg bruke tiden på å jobbe og ikke på å forklare min oppkledning. Derimot dro jeg på jobb, helt anstendig, men normalt, kledd, og dro på meg dress og skjorte i smug før jeg tok en kjapp sorti og snek meg ut uten mye oppstyr.
Det forunderlige med hele denne historien oppstod ikke før jeg hentet Thelma i barnehagen senere på dagen. Jeg så for meg at hun ville bli positivt overrasket over at pappaen for en gangs skyld stilte i like fine klær som de andre pappaene. Reaksjonen hennes var derimot ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Dette var samtalen som oppstod:
Thelma: Pappa! Hvorfor har du på deg klovnesko???!!!
Meg: Det er ikke klovnesko! Det er jo finskoene mine.
Thelma: Men pappa, du har jo på klovnebukse og klovnejakka også!
På dette tidspunktet hørte jeg noen av de ansatte i barnehagen slippe frem et litt undertrykt knis. Jeg så også at et par av de andre foreldrene som var tilstede iherdig holdt tilbake en kraftig lattersalve. Jeg må understreke at det her ikke var jeg som hadde tatt frem feil klær fra klesskapet.
Da jeg kom hjem til mammaen så jeg derimot for meg en litt annerledes mottakelse. Hun forsøker stadig å oppgradere klesutvalget min så jeg skal se noenlunde anstendig ut. Etter min erfaring pleier hun også sette pris på at jeg kler meg litt opp når anledningen byr seg. Jeg så derfor for meg av at jeg skulle bli møtt med et «Hei kjekken!» eller «Ohlala, for en sexy mann jeg har! Kanskje vi skal se om vi kan få av deg de klærne så fort som mulig etter at barna har lagt seg!» i det jeg steg inn døra hjemme. Hva jeg fikk? Mammaens helt spontane kommentar var som følger:
Har du vært i begravelse?
Vel vel, det er vel fra barn og ammende kvinner en skal høre sannheten. Thelma hadde i det minste rett i noe. Jeg følte meg litt som en klovn.
Følg klesklovnen på Facebook.
Sagt av andre: