Dagens outfit!

Dagens outfit ble plukket litt på måfå. Det er ikke like enkelt å finne frem noe smashing i mørket klokka halv 6 om morgenen når Ellie sier klart ifra at nå er det morgen.

Vi klarte i det minste å finne noe matchende!

Jeg forstår at dere er spente på hvor disse moteriktige plaggene er fra. Bodyen til Ellie er trolig fra salg på H&M (korrigering fra mammaen, den er en julegave viser det seg), buksa arvegods fra fetterne av ukjent merke og skosokkene fikk Thelma i gave en gang i tiden om jeg ikke husker feil. Merket er for lengst slitt vekk.

Og hva med meg? Buksa er av merket «Label of graded goods». Det er hvertfall det som står på knappen foran. Den har et par års fartstid etter at jeg fikk den i bursdagsgave tror jeg. Genseren er mammaen sin som ved en feil har havnet på min hylle i klesskapet og var det jeg fikk med meg i mørket.

Jaja, kanskje ikke imponerende kunnskap på klesfronten hos meg, men så har jeg aldri omtalt meg selv som noen moteblogger.

Og Thelma? Hun har på seg det absolutt fineste hun kunne finne for dagen. Mammaens «utejakke» og «danseskjørt som snurrer». Bedre kombo får du ikke!

Følg moteentusiasten på Facebook.

Følg @Superpapsen på Instagram.

Dagens outfit: Et klesvalg etter min smak!

Onde tunger, ok muligens også fornuftige, skal ha det til at mammaen er litt mer oppdatert på klesfronten enn meg. Mens jeg gjennomfører kleskjøp kanskje et par ganger i året, så er mammen en levende inspirasjonskilde for både Elle og Costume. De makter knapt nok henge med på mammaens trendsettende valg.

Lenge har Thelma gått i mammaens fotspor. Hun ga jo tidlig inntrykk av å være en hipster til fulle som lett kunne gli inn blant publikum på Øyafestivalen. Det er kanskje ikke overraskende med tanke på at det var mammaen som primært stod for innkjøp av klær, og samtidig har vist en stor trang til å legge klar et utvalg av disse de dagene jeg har stått for påkledningen. Jeg har en anelse om at dette er et symptom som fins hos flere mammaer der ute.

Hipster-Thelma anno to år.

Men her forleden dag klagde Thelma på klesutvalget sitt. Klærne var både for trange, feil farge og på generelt grunnlag ikke godkjent. Mammaen satt seg derfor ned med Thelma, gikk inn på en nettbutikk og lot henne velge fritt blant utvalget. Resultatet ble slett ikke skuffende!

Jeg skal innrømme at jeg selv ikke eier en onepiece med bjørnetrykk. Men jeg kan garantere at om denne finnes i voksenstørrelse blir det jeg som kjøper meg en og ikke mammaen. Dette er nemlig helt etter min smak!

Følg trendsetterne på Facebook!

Og så til vinneren av 1 års abonnement på Netflix. Her kom det inn fantastiske dikt og mange av dere delte Superpapsen over en lav sko. Blant de mange som gjerne ville vinne har Thelma trukket (trommehvirvel…):

Trygve Berge!!!!

Gratulerer!!! Jeg Thelma og Ellie håper du fortsetter å kose deg i pappapermen, og at underholdningen kommer godt med når du av og til får tid. Vi anbefaler filmkveld med mor når anledningen byr seg.

Og til alle dere som skrev dikt, delte med venner og spredde det glade budskap om Superpapsen, fortvil ikke! Vi når straks 2000 følgere på vår Facebookside. Da har vi planen klar for et premiedryss som vil glede store og små!

Dagens outfit: Ikke helt som planlagt…

Normalt i jobben min er det ikke noe krav å stille stivpyntet i skjorte og dress. I så fall kunne jeg neppe hatt jobben da det er få plagg som gjør meg mer ubekvem enn dressbukser. Men i dag var en litt annerledes dag. På grunn av et arrangement måtte jeg grave dypt i klesskapet og finne frem både skjorte, dress og finsko.

Det har hendt at jeg har glemt nettopp dette viktige punktet før lignende arrangementer tidligere, og endt opp med å låne finklær av mer oppegående kolleger enn meg selv. Med tanke på at jeg kun har kvinnelige kolleger vil jeg helst unngå å gjenta dette. Det kan hende at alternativet da blir kjole og ikke en dressjakke tilpasset kvinnelige kroppsformer.

Meg kledd i ikke helt typiske arbeidsklær.

Jeg dro selvfølgelig ikke på meg stasen i det jeg dro på jobb. Erfaringsmessig blir det en del oppstandelse de gangene jeg stiller i skjorte og dress. Og i dag måtte jeg bruke tiden på å jobbe og ikke på å forklare min oppkledning. Derimot dro jeg på jobb, helt anstendig, men normalt, kledd, og dro på meg dress og skjorte i smug før jeg tok en kjapp sorti og snek meg ut uten mye oppstyr.

Det forunderlige med hele denne historien oppstod ikke før jeg hentet Thelma i barnehagen senere på dagen. Jeg så for meg at hun ville bli positivt overrasket over at pappaen for en gangs skyld stilte i like fine klær som de andre pappaene. Reaksjonen hennes var derimot ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Dette var samtalen som oppstod:

Thelma: Pappa! Hvorfor har du på deg klovnesko???!!!

Meg: Det er ikke klovnesko! Det er jo finskoene mine.

Thelma: Men pappa, du har jo på klovnebukse og klovnejakka også!

På dette tidspunktet hørte jeg noen av de ansatte i barnehagen slippe frem et litt undertrykt knis. Jeg så også at et par av de andre foreldrene som var tilstede iherdig holdt tilbake en kraftig lattersalve. Jeg må understreke at det her ikke var jeg som hadde tatt frem feil klær fra klesskapet.

Da jeg kom hjem til mammaen så jeg derimot for meg en litt annerledes mottakelse. Hun forsøker stadig å oppgradere klesutvalget min så jeg skal se noenlunde anstendig ut. Etter min erfaring pleier hun også sette pris på at jeg kler meg litt opp når anledningen byr seg. Jeg så derfor for meg av at jeg skulle bli møtt med et «Hei kjekken!» eller «Ohlala, for en sexy mann jeg har! Kanskje vi skal se om vi kan få av deg de klærne så fort som mulig etter at barna har lagt seg!» i det jeg steg inn døra hjemme. Hva jeg fikk? Mammaens helt spontane kommentar var som følger:

Har du vært i begravelse?

Vel vel, det er vel fra barn og ammende kvinner en skal høre sannheten. Thelma hadde i det minste rett i noe. Jeg følte meg litt som en klovn.

Følg klesklovnen på Facebook.

Thelmas nye t-skjorte

Thelma sin farmor og farfar var på Cuba og hadde med en gave hjem. I dag var en ypperlig dag å ikle seg nyvinningen. Og Thelma var tydelig strålende fornøyd da dette var konversasjonen som utspilte seg:

Meg: Så kul t-skjorte du har!

Thelma: Ja, det er Kaptein Sabeltann!!

Så da vet vi det at Hr. Sabeltann var en av nøkkelspillerne bak revolusjonen i Cuba. En lærer stadig nye ting med små barn i hus.

Mannen som skulle stelle hjemme…

Mammaen er jo fortsatt bortreist. Hun ringer stadig «Bare for å si hei», men det er nok for å sjekke både at jeg er edru og at Thelma er i live. Heldigvis har jeg tatt opp både meg selv og Thelma som snakker på bånd. Neida, Thelma er i live og jeg har ikke engang rørt antibacen. Tvert imot går det strålende.

I dag for eksempel hadde både Julius fått luftet seg og matpakken var ferdigpakket i god tid før Thelma skulle stå opp. Da jeg forsiktig forsøkte å få henne ut av den lykkelige dvalen det er å være alene med pappa fikk jeg beskjed om at hun gjerne ville «Sove litt til».

Mannen steller hjemme, med glans!

Oh, lykke! Jeg kan jo bare håpe at denne utviklingen holder seg også inn i helgen. Jeg bare krysser fingrene for at det ikke var mammaens fravær og tanken på å måtte henge med meg alene som medførte at Thelma ville holde seg under dyna.

Og Thelmas klesstil når selvfølgelig nye høyder. Helt selv valgte hun idag, ikke så rent lite til min begeistring, denne stilen.

Dette synet kunne beundres langs veien ved Nydalen i dag.

Det er tydelig at livet alene med pappa tar Thelma til nye høyder. Klesstilen ble en dundrende suksess i barnehagen. Å ha med medbrakt lunsj på denne måten ga en ekstra piff på morgenen for både små og store.

«Du er kul ass pappa, mamma ville aldri gått med på dette når det ikke er ha-med-dag!»

Forresten mammaen: Thelma har forandret mening når det gjelder mulige navn på babyen. Kos deg på tur!

La fashionista slår til

Mammaen til Thelma har stukket av. Eller rettere sagt forlatt oss for en 4 dagers jobbtur. Det innebærer at jeg har det fulle og hele ansvar for Thelma sin påkledning og utseende de nærmeste dagene. Med god hjelp av Thelma selvsagt.

Mammaen er tydelig klar over dette. Det første jeg oppdaget var nemlig at hun har tatt med seg hårpasten på tur. Dette betyr at det blir lite hanekammer og kule pigger på Thelma. Og flatt hår på meg.

Da jeg foreslo både pippifletter og hestehale for Thelma fikk jeg et klart nei, og siden det uansett blåser og er litt surt idag ble vi enige om at lue var tingen. Vi snakker om en pappa her som drar frem lua selv så snart gradestokken viser under 15 grader.

Så hvilken lue ble vi enige om? Denne knalle saken, trolig laget av pels fra den utrydningstruede argentinske lilla geoparden.

Thelma var knallfornøyd og jeg var ikke verst stolt over min egen innsats jeg heller. Kulere jente har neppe barnehagen sett på lenge.

Fins det en ordbok for frisørspråk?

Jeg har nettopp klippet meg. Jeg må innrømme at det skjer ikke veldig ofte og denne gangen var det igjen mammaen til Thelma som hintet om at jeg måtte ta turen. Det er skjeldent hun kjøper inn hockeypulver og snakker om ishokcey-VM, men nå var hun ekstremt opptatt av begge deler. Da er det på høy tid for meg å ta turen til frisøren.

Problemet mitt er at jeg har store problemer med å forstå hva frisrer mener. Dette har medfrt mye galt opp gjennom årene. Blant annet var det en frisør som spurte om jeg ville ha litt volum i håret. Jeg trodde at han med «volum» mente å buste det litt til med voks. Med dette i mente sa jeg gledelig ja. 1 time senere, etter et hardkjør med børste og hårføner, gikk jeg ut av salongen som en tro kopi av Prins Valiant. Hva frisøren egentlig tenkte på er jeg fortsatt usikker på, men kollegaene hans holdt på å knekke sammen når jeg gikk.

Når jeg klippet meg denne gangen spurte frisøren om han skulle bruke maskin. Når han sier «bruke maskin» forstod jeg det som at han skulle bruke maskinen til å fjerne de mest unødvendige hårene i nakken og stusse skinnskjegget, så jeg sa ja og opplevde igjen at så feil kan en ta.

Nå er det i det minste lenge til jeg skal klippe meg igjen. Men jeg kunne utvilsomt trengt en ordbok for frisørspråk, for jeg må innrømme at jeg føler meg litt analfabet hver gang jeg går inn i en frisørsalong.

Frisøren var forresten såpass ivrig at han ikke bare tok maskinen i bruk på det meste av håret, men over det ene øret tok han i litt ekstra grundig og fjernet like så godt absolutt alt.

Jepp det ene øret, så nå sitter jeg med kort hår og skeiv klipp. Om jeg betalte? Selvfølgelig, manen hadde skarpe sakser. Jeg kunne dessuten ikke gjort det bedre selv. Det er dessuten 17. mai hurra! Da skal jeg ikke klage.